Søndag 21.06. kjørte jeg buss for tog fra Trondheim til Bodø. I et strålende sommervær fikk jeg igjen oppleve hvor fantastisk vårt bispedømme er utrustet når det gjelder vakker natur. Og mens jeg fór forbi med bussen tenkte jeg at her bor det folk som er glad i sitt sted på jord, og kanskje også sin kirke på jord.
Denne våren har vært krevende for oss, mer krevende for noen enn for andre. Men vi har alle opplevd noe av det som skjer når det settes grenser for fellesskap: lengselen etter en klem, et besøk, et fysisk nærvær. Ikke minst har våre eldre og syke på institusjoner erfart hvor vond denne tiden har vært.
Fortsatt er det begrensninger på fellesskap, vi må huske på antallsbegrensninger, avstand og håndvask og bedre renhold, men vi kan være sammen igjen. Nå kan kirkene åpne igjen, og beboerne på sykehjem kan få besøk.
Jeg vil gjerne takke alle dere i menighetsråd og fellesråd, og alle ansatte i Den norske kirke i Sør-Hålogaland. I en vanskelig tid har dere snudd dere rundt og skapt nye fellesskapsarenaer, og på denne måten gjort kirkens budskap tilgjengelig for svært mange mennesker. Det har vært en stor glede å følge alt det som er lagt ut på nett, gudstjenester, andaktsord, konserter, barneprogram. Den kunnskapen vi har fått gjennom dette tror jeg vil gjøre at den digitale kirke er kommet for å bli, og at vi i større grad vil ha en kombinasjon av digital virksomhet og fysisk. Allerede i sommer har Kirkerådet lansert sommerkirken.no, der vi både kan følge arrangementer i kirkene rundt i landet, og også promotere det vi i vår egen kirke gjør. Når det nå er bebudet at vi får mange nordmenn sørfra på besøk til vårt bispedømme i sommer er det viktig at også kirkene er forberedt på dette, og informerer godt om både åpne kirker og arrangementer. Her er sommerkirken.no et hjelpemiddel.
De to neste ukene skal jeg ha tre prestevigslinger i bispedømmet, i Flakstad, Narvik og Mo i Rana. Alle de ordinerte skal ha sin tjeneste her. Forrige uke hadde vi samling for studenter som er på vei til vigslet tjeneste i kirken, også der møtte vi noen som etter hvert kan tenke seg tjeneste her. I forrige bispedømmerådsmøte ansatte vi tre prester og to nye proster, og vi opprettet flere nye diakonstillinger. Det er gode tegn for kirken i Sør-Hålogaland.
Vi er fortsatt et bispedømme med stor medlemsoppslutning, selv om også dåpstallene synker hos oss. I sommer vil vi møte mange som skal ha dåp i våre menigheter, og jeg tror det er så viktig å fokusere mer på å gjøre dåpen tilgjengelig og relevant, ikke for å øke medlemstallet, men fordi dåpen har noe å gi til mennesker, noe som kan gi håp og forankring i en omskiftelig og flyktig verden. Det må vi snakke mere om, og jeg ønsker også at vi skal tilby dåp mere fleksibelt enn vi kanskje gjorde tidligere. Det er tre aspekter ved dåpen jeg tror korresponderer med mange av de lengsler og behov dagens mennesker har:
1. Dåpen gir en forankring. Som døpt er du knyttet til gudsriket og kirken på en helt konkret måte. Du blir en del av et fellesskap, og selv om du kan oppleve ensomhet i dette fellesskapet, er du ikke eksistensielt ensom som døpt, du tilhører Gud, og dåpen er sakramentet som dette gis gjennom. Dette betyr at du har noen å rette din takknemlighet i livet til, og du har noen å rette din fortvilelse i livet til, du har Gud og er Guds barn.
2. Dåpen gir et livsoppdrag. Du blir kalt til å tjene mennesker, ditt liv har betydning for en større virkelighet. Nettopp dette tror jeg vi skal være mere frimodig på å snakke om. Det er så mange mennesker, unge som voksne, som opplever at det ikke er bruk for dem, at deres liv ikke har retning utover det å lykkes og å være effektiv. Dåpen forteller deg at du har en oppgave i verden på Guds vegne: Være med på å skape rettferdighet, kjærlighet, fred.
3. Dåpen fremmer likeverd. Dåpen i vår kirke er for alle som kommer, enten du kommer som båret av dine foreldre og faddere, eller du som konfirmant eller voksen selv bestemmer at dette vil du. Det er ingen aldersgrense for å bli døpt, ingen grense for hvor mye du må forstå, eller hvordan du tror. Trosuttrykkene til den som kommer til dåp er og skal være mangfoldige og ulike. Likeverdet i dåpen ser vi tydelig når det er mange som blir døpt samtidig. Den ene familien kan være nydelig pyntet i bunader og en stor skare er møtt frem for å følge barnet denne dagen. Så kommer det kanskje en annen familie hvor det bare er to foreldre i litt slitte klær, og med tårer i øynene fordi de får dette til, eller det er en familie som bærer sitt funksjonshemmede barn til dåpen, eller det er en konfirmant som er litt ekstra nervøs, eller en av våre nye landsmenn som har møtt evangeliet og vil bli døp. Alle som kommer blir døpt med den samme dåp, og får den samme gave, alle er likeverdige. Nesten ingen andre steder tror jeg dette er så tydelig.
Bildet viser dåp i Saltdal kirke palmesøndag 2020. Foto: Frida Bringslimark
Hvorfor skriver jeg dette i en sommerhilsen til menighetsråd og ansatte i kirken i Sør-Hålogaland?
Ikke bare fordi det er vårt oppdrag, men fordi jeg tror fokusering på dåpen også kan gi oss som står midt oppe i kirkens oppdrag en personlig påminnelse til håp og mening i tjeneste og liv. Vi går ikke inn i fredens og kjærlighetens og rettferdighetens tjeneste alene, vi er kalt til det, vi er med hver på vår måte.
Vi trengs!
Nå ønsker jeg dere alle en god sommer, med dager for lys og glede og latskap og fellesskap. Takk for innsatsen, takk for tjenesten!
Denne salmen av Hans Olav Mørk står på nr 648 i Norsk Salmebok, den er min sommersalme til dere!
Gode hilsener fra biskop Ann-Helen F Jusnes
Han skapte skogen
1. Han skapte skogen og han skapte vannet.
Han skapte skyers lek og vindens spill.
Han legger varsomt hånden på din panne
og sier: Det er godt at du er til.
2. Det ropes ut i stormer og orkaner
at han er sterk og hellig, vill og fri,
og det står skrevet i planeters baner
at visere enn han kan ingen bli.
3. Han ga deg livet og alt godt i gave,
ja, han er all din gledes kildevell.
Men likefullt gjør livet deg til slave
om ikke du vil ta imot ham selv.
4. Å, kom, vår Skaper, vi vil ta imot deg,
slik du er kommet til oss i din Sønn.
Kom, gjenreis alt som brast da vi forlot deg,
kom, vær vår frihet, Gud, det er vår bønn!